Ibruktaker etter KI-forordningen

Hvem regnes som ibruktaker etter KI-forordningen?

Ibruktaker er enhver fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller annet organ som bruker et KI-system under eget ansvar, unntatt når det brukes i forbindelse med en personlig, ikke-yrkesmessig aktivitet (art. 3 nr. 4). Det er som regel bedriften, ikke den enkelte ansatte: Den som arbeider med et KI-system etter arbeidsgiverens instruks, blir ikke selv ibruktaker. Typiske eksempler:

• Et regnskapskontor lar en KI-tekstassistent forhåndsformulere klientbrev.
• Et salgsteam bruker KI-funksjonene i CRM-systemet sitt.
• En personalavdeling sorterer søknader med KI. Her gjelder fra 2. desember 2027 i tillegg pliktene for høyrisiko-KI for ibruktakere (art. 26, vedlegg III).

Den som selv utvikler et KI-system eller får det utviklet og bringer det på markedet eller tar det i bruk under eget navn, er derimot leverandør (art. 3 nr. 3). Begge rollene kan en bedrift ha samtidig. Rollene i oversikt viser siden EU AI Act.

Hvem må læres opp?

Art. 4 omfatter personalet og andre personer som på ibruktakerens vegne arbeider med drift og bruk av KI-systemer (art. 4 nr. 1). Opplæring foreskriver ikke loven, men det er det enkleste tiltaket. Ment er alle som faktisk bruker eller betjener KI-systemene:

• Ansatte på heltid og deltid, ekstrahjelper, lærlinger og studenter i studiejobb.
• Frilansere og tjenesteytere som arbeider med KI-systemene dine på dine vegne. Kommisjonen nevner som eksempler på disse «andre personene» oppdragstakere, tjenesteytere og kunder (spørsmål og svar om KI-kompetanse).
• Innleide arbeidstakere som arbeider med KI-systemene dine etter dine instrukser. Det er ikke uttrykkelig regulert; fordi du kjenner systemene og bruksbakgrunnen, bør du som innleier ta over tiltakene.
• Ledere som bestemmer over bruken av KI.

For ansatte som ikke arbeider med KI-systemer, krever art. 4 ingen tiltak. Tiltakene retter seg etter personenes kunnskap, erfaring, utdanning og brukskontekst; et bestemt kompetansenivå trenger ingen å garantere. Mer om dette på siden Art. 4: KI-kompetanse.

Hvor ofte må opplæringen oppfriskes?

En fast frist nevner ikke EU AI Act. Det er fornuftig å oppfriske når noe vesentlig endrer seg:

• Et nytt KI-system eller en ny funksjon innføres.
• En person skifter til en rolle med annen KI-bruk.
• Rettstilstanden endres, som 27. juli 2026 gjennom den nye ordlyden i art. 4 (Digital Omnibus).

Det personlige sertifikatet fra AI-Konform-opplæringen er gyldig i 1 år, utløpsdatoen står i revisjonsrapporten. Slik ser du når det er på tide å oppfriske.

Hvordan dokumenterer vi tiltakene?

Noe sertifikat krever ikke loven. Kommisjonen slår fast at en intern registrering av opplæring og andre tiltak er nok. Før opp hvem som har fullført hvilket tiltak, når, og for hvilket KI-system. Hos AI-Konform skjer det av seg selv: et personlig sertifikat og en revisjonsrapport for bedriften, som CSV eller PDF. Mer om dette på siden EU AI Act-opplæring.

Vanlige spørsmål om ibruktakere

Er jeg leverandør hvis jeg bygger min egen chatbot?

Det avhenger av det enkelte tilfellet. Den som utvikler et KI-system eller får det utviklet og bringer det på markedet eller tar det i bruk under eget navn, er leverandør (art. 3 nr. 3), også ved bruk i egen bedrift. Den som bare bruker en ferdig tjeneste med egne instrukser, forblir som regel ibruktaker. Begge rollene er mulige samtidig.

Gjelder plikten også for ekstrahjelper og vikarer?

Ja, hvis de bruker KI-systemer på dine vegne. Art. 4 skiller ikke etter arbeidstid eller kontraktsform, men etter hvem som arbeider med drift og bruk av KI-systemene.

Hva gjelder ved privat bruk av KI?

Den som bruker KI utelukkende personlig og ikke yrkesmessig, er ikke ibruktaker i forordningens forstand, pliktene for ibruktakere gjelder da ikke (art. 3 nr. 4, art. 2 nr. 10). Bruker ansatte private KI-kontoer til arbeidsoppgaver, er det ikke lenger rent personlig bruk. Regler for dette hører hjemme i KI-retningslinjer.

Lær opp teamet nå Trenger vi en KI-ansvarlig?

Merk: dette innlegget er til generell informasjon og erstatter ikke juridisk rådgivning.