Merkeplikt for KI etter art. 50
Fra 2. august 2026 gjelder åpenhetspliktene i EU AI Act (art. 50). For de fleste bedrifter er tre tilfeller viktige: chatboter og stemmeassistenter som må gi seg til kjenne som KI, deepfakes som det må opplyses om, og KI-tekster om saker av allmenn interesse.
Hva regulerer art. 50 i KI-forordningen?
Art. 50 fordeler pliktene på to roller: leverandører, som utvikler et KI-system eller tar det i bruk under eget navn, og ibruktakere, som bruker det yrkesmessig. De fem numrene i oversikt:
- Nr. 1, leverandører: KI-systemer som samhandler med mennesker, må utformes slik at menneskene vet at de snakker med en KI, med mindre det er åpenbart.
- Nr. 2, leverandører: KI-genererte eller manipulerte bilder, videoer, lydopptak og tekster må merkes maskinlesbart og kunne gjenkjennes som kunstig generert.
- Nr. 3, ibruktakere: Den som bruker følelsesgjenkjenning eller biometrisk kategorisering, informerer de berørte personene.
- Nr. 4, ibruktakere: Det skal opplyses om at deepfakes og KI-tekster som skal informere offentligheten om saker av allmenn interesse, er KI-generert. For tekster faller dette bort når et menneske gjennomgår dem redaksjonelt og står ansvarlig for dem.
- Nr. 5, alle: Opplysningen må være klar og tydelig, senest ved første samhandling eller eksponering, og universelt utformet.
Digital Omnibus (forordning (EU) 2026/1744) har ikke endret noe ved disse pliktene. Bare nr. 7 om Kommisjonens praksiskodekser fikk ny ordlyd.
Fra når gjelder merkeplikten?
Art. 50 gjelder fra 2. august 2026. For leverandører av generative KI-systemer som ble brakt på markedet før denne datoen, løper det en overgangsperiode frem til 2. desember 2026 for maskinlesbar merking etter nr. 2 (art. 111 nr. 4). For ibruktakere finnes det ingen overgangsperiode: En deepfake i reklame må det opplyses om allerede fra august. Innhold som ble laget før 2. august 2026, trenger ifølge Kommisjonen ikke å merkes i ettertid. Alle datoer finner du på siden Frister. KI-forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen (per høsten 2026). For virksomheter i Norge gjelder pliktene først når forordningen er gjennomført i norsk rett; regjeringen vil legge frem «KI-loven» for Stortinget våren 2027 (regjeringen.no). Den som tilbyr KI-systemer eller KI-innhold i EU, eller der resultatene fra systemene brukes i EU, kan likevel allerede nå være omfattet.
Hva betyr dette for typiske tilfeller i bedriften?
| Tilfelle | Hva gjelder | Hvem er ansvarlig |
|---|---|---|
| Chatbot på nettstedet | opplysning om at et KI-system svarer, med mindre det er åpenbart | leverandøren av chatboten; den som får utviklet en bot under eget navn, kan selv være leverandør |
| KI-stemmeassistent på telefon | opplysning om at et KI-system snakker, helst som en melding i starten av samtalen | leverandøren av assistenten |
| Realistisk KI-bilde eller -video av en ekte person i reklame | deepfake: opplys om at innholdet er KI-generert | bedriften din som ibruktaker |
| KI-illustrasjon som tydelig ikke er ekte | ingen opplysningsplikt etter art. 50 nr. 4 | maskinlesbar merking ved leverandøren av verktøyet |
| KI-tekst om et tema av allmenn interesse | opplys om det, med mindre et menneske gjennomgår teksten redaksjonelt og står ansvarlig for den | bedriften din som ibruktaker |
| ChatGPT bare internt | som regel ingen plikt etter art. 50, men KI-kompetanse etter art. 4 | bedriften din som ibruktaker |
Vurderingen bygger på Kommisjonens retningslinjer av 20. juli 2026 og dens spørsmål og svar om art. 50. Grensetilfeller, for eksempel om en reklametekst gjelder et tema av allmenn interesse, bør du få vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Hvordan merker du riktig?
Forordningen foreskriver ingen bestemt form, men krever en klar opplysning til rett tid. Dette har vist seg å fungere:
- I chatvinduet en synlig setning som «Du chatter med en KI-assistent», før det første svaret kommer.
- På telefon en melding i starten, slik Kommisjonens retningslinjer anbefaler.
- På bilder og videoer en opplysning direkte ved innholdet, ikke bare på Impressum-siden. For kunstneriske eller satiriske verk holder det med en opplysning som ikke forstyrrer verket.
- En intern regel om hvem som gjennomgår innhold før publisering, og når en opplysning er nødvendig. Den hører hjemme i bedriftens KI-retningslinjer.
Kommisjonens praksiskodeks for merking av KI-innhold ble publisert 10. juni 2026 og tilbyr valgfrie symboler. Den er frivillig.
Hva risikerer man ved brudd?
Ved brudd på art. 50 kan det ilegges bøter på opptil 15 millioner euro eller 3 % av den globale årsomsetningen (art. 99 nr. 4). For små og mellomstore bedrifter gjelder det laveste av de to beløpene. Ansvaret ligger hos de nasjonale markedsovervåkningsmyndighetene. Mer om bøterammene på siden Bøter.
Vanlige spørsmål om KI-merking
Må jeg merke hvert KI-generert bilde?
Nei. For ibruktakere gjelder opplysningsplikten deepfakes, altså bilder, videoer eller lydopptak som ligner ekte personer, gjenstander, steder eller hendelser og som feilaktig ville fremstå som ekte (art. 3 nr. 60, art. 50 nr. 4). En illustrasjon som tydelig er tegnet, er ingen deepfake. Det er leverandørene av KI-verktøyene som har ansvaret for maskinlesbar merking av filene.
Må et blogginnlegg skrevet med KI merkes?
Bare hvis teksten publiseres for å informere offentligheten om saker av allmenn interesse, og ingen person har gjennomgått den redaksjonelt og står ansvarlig for den (art. 50 nr. 4). Ren retting av skrivefeil regnes ifølge Kommisjonen ikke som gjennomgang. Den som kontrollerer innholdet i tekster før publisering og står inne for dem, trenger ikke å merke dem etter art. 50.
Gjelder art. 50 også hvis vi bare bruker ChatGPT internt?
Som regel ikke. Pliktene gjelder mennesker som samhandler med et KI-system eller blir eksponert for det, samt publisert innhold. For intern bruk gjelder imidlertid plikten til KI-kompetanse etter art. 4, se Plikten til KI-kompetanse.
Trenger jeg EU-symbolet for KI-innhold?
Nei. Kommisjonens praksiskodeks for merking av KI-innhold er frivillig, og symbolene i den er bare et tilbud. Den som ikke signerer kodeksen, må på annen måte vise at pliktene er oppfylt. Det avgjørende er en tydelig opplysning der folk ser innholdet.
Lær opp teamet nå EU AI Act i oversikt
Merk: dette innlegget er til generell informasjon og erstatter ikke juridisk rådgivning.